Fra en idé i noens hode – til noe andre kan bli en del av. – Ganske snadder, spør du meg.
En god idé trenger retning. Ikke bare en logo.
Du kan ha verdens beste forretningsidé. Men hvis ingen skjønner hva du driver med, hjelper det fint lite. Før en idé får et navn, en logo, en nettside og alt det andre vi forbinder med en merkevare, trenger den retning.
Det er noe jeg liker veldig godt med nye forretningskonsepter.
I starten finnes det gjerne ikke så mye. En idé. En ganske sterk overbevisning. Kanskje noen notater. En PowerPoint og en haug med gule lapper. Uendelige monologer der opphavspersonen prøver å overbevise sine omgivelser – og kanskje seg selv – om konseptets genialitet.
Det er et ganske fint sted å begynne. Blanke ark og ferdigmalte scenarier i hodet.
Og et ganske krevende sted å være.
For før vi bestemmer hvordan ideen skal se ut, må vi finne ut hvor den skal.
Hva skal den bety for andre? Hvilken plass skal den ta? Hvem skal den være viktig for? Og hvorfor skal noen velge akkurat denne ideen fremfor alle de andre som slåss om oppmerksomheten vår?
Vi må finne retningen. Så kan vi begynne å gi den form.
Det er her merkevarearbeidet får rockefoten min til å vippe litt ekstra.
For på et tidspunkt skal alt det som finnes inne i hodet på ett eller noen få mennesker, ut og møte resten av verden.
Og da holder det ikke at du selv skjønner hvor genial ideen er.
Det er akkurat dette som trigger meg: Å forstå et konsept som noen brenner skikkelig for. Finne ut hvem som vil ha glede av det. Og ikke minst: Hva skal til for at de forstår det, får lyst på det – og kanskje til og med vil bli en del av det?
Før musikken, en idé
Nye Noter er et godt eksempel.
Før musikken finnes det også bare noe lite.
En idé. En melodilinje. Noen ord. En klang. En forestilling om noe som ennå ikke finnes.
Så sitter noen der og gjør jobben. Skriver. Komponerer. Arrangerer. Forkaster. Begynner på nytt.
Til slutt har vi musikken.
Og da kommer alle vi andre.
Utøvere, arrangører, konsertscener, produsenter, plateselskaper, strømmetjenester, publikum – en hel verden som på ulike måter lever av, jobber med eller får glede av det som ble skapt.
Men hva med den som satt helt først i rekka?
Det var noe av dette Tove Kragset ønsket å gjøre noe med da hun startet Nye Noter.
Hun ville skape en arena for komponister, arrangører og tekstforfattere. Et fellesskap og en digital plattform der opphaverne kunne få større plass, og musikken kunne presenteres, deles og selges.
En god idé.
Men fortsatt en idé som måtte finne sin retning og sin plass i verden.
Og nei. Vi begynte ikke med logoen.
Når jeg jobber med nye merkevarer, er det fristende å hoppe rett til det synlige.
Navn. Farger. Logo. Nettside – og aller helst en haug med gøye gimmicks vi kan trykke logoen på.
Men før vi kommer dit, må vi finne ut hva vi egentlig skal gi form til.
Hva er det Tove ønsker å forandre? Hvorfor trenger Nye Noter å finnes?
Hvem skal kjenne at dette er for meg?
Og hvordan skal en ganske stor idé kunne forstås på noen få sekunder?
Det er der merkevarearbeidet begynner.
Ikke med hvilken lilla vi liker best.
Selv om vi selvfølgelig kan bruke overraskende mye tid på akkurat det også.
Fra idé til noe folk kan tro på
Min jobb med Nye Noter har vært å utvikle merkevaren helt fra starten av.
Å finne retningen, identiteten, språket og det visuelle universet – og få det hele til å henge sammen digitalt.
Vi designer ikke bare hvordan virksomheten skal se ut.
Vi designer hvordan den skal forstås.
Når det lykkes, begynner ting å falle på plass. Da fungerer kommunikasjonen.
Det blir enklere å forklare ideen. Enklere å få med samarbeidspartnere. Enklere å bli husket. Og ikke minst enklere for de riktige menneskene å kjenne at de vil være med.
På kort tid har Nye Noter fått oppmerksomhet både blant opphavere og i musikkbransjen.
Det skyldes først og fremst at Tove traff noe.
Et behov som allerede var der.
Merkevarens jobb har vært å gjøre det synlig.
Så kom ungdommen
Og akkurat idet vi hadde fått Nye Noter godt opp å stå, kom selvfølgelig neste idé.
Hva med de unge?
Unge komponister og arrangører som allerede skaper musikk, men som trenger en arena for å vise den frem og få den ut.
Dermed ble Unge Nye født.
Og for en merkevarenerd er jo dette – ja, ganske snadder.
For hvordan lager vi noe som er tydelig Nye Noter – uten å bare lage Nye Noter junior?
Unge Nye måtte få sin egen stemme.
Mer energi. Mer lekenhet. Et uttrykk som kan bevege seg friere og snakke til en ny generasjon.
Men samtidig måtte man kunne se hvor det kommer fra.
Resultatet ble en identitet som springer ut av Nye Noter, men som får lov til å være noe eget.
Nye stemmer. Nye perspektiver.
Det er her merkevaren blir skikkelig nyttig
Jeg tror vi noen ganger gjør merkevarebygging mer mystisk enn det trenger å være.
Det handler i bunn og grunn om å hjelpe mennesker med å forstå:
Hva er dette? Hvorfor finnes det? Og hvorfor skal jeg bry meg?
For en ny virksomhet er de spørsmålene ganske avgjørende.
Du har ingen lang historie å lene deg på. Ingen kjenner deg ennå. Du har kanskje ikke engang rukket å bevise at ideen fungerer.
Da må mye sitte ganske raskt.
En tydelig merkevare kan ikke redde en idé ingen trenger.
Da snakker vi Keiserens nye klær. Og ingen har vel særlig lyst til å bli avslørt i bare messingen?
Men en tydelig merkevare kan gjøre en god idé mye lettere å forstå, tro på, huske – og velge.
Og kanskje er det nettopp derfor jeg liker så godt å jobbe med Nye Noter.
Her startet vi med en sterk idé og et reelt behov. Vi fant retningen. Så har vi gitt den språk, form og en plass å leve.
Og nå vokser den.
Fra Nye Noter til Unge Nye.
Fra etablerte opphavere til nye stemmer.
Fra en idé i hodet til noe andre mennesker kan bli en del av.
Det er merkevare på sitt beste, spør du meg.